Synlighet i media er et av de mest brukte målene i kommunikasjonsfaget, og samtidig et av de minst presise. «Vi vil bli mer synlige» er ofte det første ledelsen sier når de skal definere mål. Men hva betyr det egentlig, og hvordan gjør du det målbart?
Hva er synlighet i media?
Synlighet er et samlebegrep for hvor mye plass du tar i mediebildet, og hvor synlig denne plassen er. Det er en kombinasjon av flere underliggende tall: hvor ofte du er omtalt (volum), hvor mange som potensielt ser omtalen (reach), hvor synlig plasseringen er (forside vs. undermeny), og hvor stor andel av total bransjedekning du tar (Share of Voice).
Synlighet må leses som flere tall i sammenheng: volum, kilder, rekkevidde, sentiment og posisjon mot andre aktører.
Hvorfor synlighet må knyttes til et mål
Synlighet alene sier lite om kommunikasjonen virker. Knytt den til et mål: Skal flere kjenne til et tilbud, skal fagpersonene deres bli brukt som kilder, eller skal innbyggerne forstå en endring? Da kan dere vurdere om omtalen når riktig publikum og bærer riktig budskap.
Slik måler du synlighet
Et nyttig synlighetsbilde består av flere komponenter. Ingen av dem er et bevis på effekt alene.
Synlighetsbarometeret:
- Volum: Antall omtaler i en gitt periode. Trender opp eller ned?
- Reach: Sumrekkevidde på tvers av omtaler. Se vår egen guide til reach for beregning.
- Share of Voice: Din andel av total bransjedekning. Se vår guide til Share of Voice.
- Sentiment: Positive, negative og nøytrale omtaler. Sentimentanalyse gir deg temperaturmåling over tid.
- Kildebredde: Hvor mange ulike kilder snakker om deg? 30 omtaler i én lokalavis er noe annet enn 30 omtaler fordelt på 30 medier.
Konkrete grep for å øke synligheten
Synlighet er ikke flaks, det er strategi. De som lykkes systematisk med å være synlige, gjør de samme tingene om igjen.
Sju grep å prøve:
- Eier et tema. Velg to-tre temaer du vil være eksperten på, og bygg alt innhold rundt dem. Bredt og generelt blir aldri synlig. Vår guide om mediestrategi går dypere på dette.
- Lag et faktagrunnlag. Egne tall, undersøkelser og data kan gjøre saken mer konkret og etterprøvbar.
- Skriv kronikker, ikke bare pressemeldinger. En god kronikk i DN, Aftenposten eller en relevant fagavis gir både synlighet og posisjon.
- Vær raskt ute med kommentarer. Når en sak treffer, ring redaksjonen samme dag. Tilgjengelige eksperter blir sitert.
- Bruk podkast aktivt. SSBs Norsk mediebarometer viser at 18 prosent lyttet til podkast en gjennomsnittsdag i 2024. Podkastovervåking gir deg oversikt over hvor det snakkes om dere.
- Bygg en mediekontaktliste. Vit hvem som dekker ditt fagfelt i hver redaksjon. Send relevante saker, ikke alt til alle.
- Mål, lær og juster. Det du ikke måler, kan du ikke forbedre. Bruk en medieovervåking til å se hva som virker.
Synlighet og krisekommunikasjon
Det er en feil mange gjør: man ønsker maksimal synlighet i gode tider, men gjemmer seg når noe går galt. Resultatet er at det negative får dominere mediebildet uten motvekt. En god mediestrategi tar høyde for begge fasene, og en god mediehåndtering er en del av synlighetsarbeidet.
Du eier ikke historien om deg selv. Men du kan bidra med så mye fakta og perspektiv at journalistene har et reelt valg.
Synlighet på sosiale medier
Synlighet handler ikke bare om nettaviser. Podkaster, Reddit-tråder, Instagram-innlegg og andre offentlige samtaler påvirker hvordan publikum møter saken. Bestem hvilke kanaler som er relevante for målet, og vær tydelig på hva målingen dekker.
Hvordan rapportere synlighet til ledelsen
Ledelsen trenger et beslutningsgrunnlag, ikke en eksport av alle treff. Start med en kort oppsummering, vis utviklingen i omtalevolum, kildemiks og sentiment, trekk frem de viktigste omtalene og avslutt med én anbefaling. Vår guide om mediedekning og medierapport går nærmere inn på rapportstrukturen.